Haiti – VMs aller største underdog: Slik samler fotballen et folk i krise

Da Haiti slo Nicaragua 2 – 0 den 18. november i fjor høst i den avgjørende kvalifiseringskampen og sikret seg VM-billett, var symbolikken enorm fordi nettopp denne datoen også markerer The Battle of Vertière, det siste, avgjørende slaget i den haitiske revolusjonen i 1803.  Den gangen kjempet haitiske frihetskjempere mot den franske koloni hæren, og vant. Seieren i Vertière åpnet veien for at Haiti ble den første frie svarte republikken i verden.  Med VM billetten sikret i november kunne Haitis befolkning sette jubelen løs. I hele landet og i Port-au-Prince feiret folk med å danse i gatene, de samme gatene som er livsfarlige å ferdes i til hverdags.

Det er 54 år siden sist Haiti deltok i VM, det var i 1974 i Vest Tyskland. Spillerne som deltok der kom hjem etter å ha tapt alle tre innledende kamper, men ble møtt som nasjonale helter. At Haitis Emmanuel ‘Mannon’ Sannon klarte å score mot Italia, og satte en stopper for den italienske målvakten Dino Zoffs 1142 minutter lange clean-sheet, ble aldri glemt. Jeg har selv lyttet til utallige historier om akkurat denne kampen og dette målet i ulike settinger i Haiti; i middagsselskap, i tilfeldige møter på gata, i venterom på legekontoret. Haiti er overmoden for å skape nye historiske øyeblikk og nye historier som kommer til å bli delt med like stor entusiasme som forrige gang de var med.

Grenadye, alaso!

Landslaget, eller Les Grenadiers, er spådd på siste plass i mesterskapet, som nummer 48 av 48 lag. Dette har allerede provosert Haitis supportere, og om mulig er laget enda mer innstilt på å kjempe til siste sekund er spilt for å vise at de kan spille fotball.

Fotball er den aller største sporten i Haiti, og supporterne, eller fanatikerne, er krystallklare; å støtte laget i VM er mye mer enn det sportslige, det er stolthet, identitet, motstandskraft, og samler befolkningen i en felles feiring som vil bli husket i generasjoner framover.

Denne kraften er rotfestet i kampropet haitiske supportere har valgt som sitt: «Grenadye, alaso!». Denne er en frase som stammer fra begynnelsen av 1800-tallet, da Napoleon Bonaparte sendte franske tropper for å invadere Haiti.

«Frankrike stilte med hele sin militære styrke», skriver historiker Marlene Daut. «Napoleon sendte det som på den tiden var den største ekspedisjonen som noen gang hadde seilt ut fra Frankrike. De kom til øya for å gjeninnsette slaveriet – det samme slaveriet som de haitiske revolusjonære hadde tvunget franskmennene til formelt å avskaffe. Og revolusjonærene samlet seg under ett felles banner: enhet. Franske tropper under den haitiske revolusjonen ropte «Grenadiers, à l'assaut!» som et angrepsrop; en ordre om å rykke frem og gå til angrep.

«De haitiske revolusjonærene tok på en måte eierskap over frasen og gjorde den om til en sang», skriver Daut «Det var egentlig en sangtekst. ‘'Vi kjemper for mødrene våre, for fedrene våre.' Og så: Grenadye, alaso! 'Gå til angrep!' De tok altså det som opprinnelig var fiendens slagord og ga det ny mening.

Haiti ble denne uka nektet av FIFA å bruke sin originale VM-drakt. Drakten, designet av det haitiske merket Saeta i samarbeid med Haitis fotballforbund, var prydet med motiver inspirert av slaget ved Vertières.  Men FIFA grep inn under godkjenningsprosessen og krevde at drakten ble redesignet, med begrunnelse om at motivene kunne tolkes som politiske. Saeta understreket at hensikten aldri var politisk, men en hyllest til haitisk motstandskraft og kultur. Mange haitiske supportere reagerte med sinne. Men kampropet kan ingen ta fra dem!

Når startfløyta lyder i Boston natt til søndag 14. juni, bærer de elleve spillerne på banen mer enn et flagg, de bærer et folks stolthet, en revolusjons ekko, og et herlig kamprop: Grenadye, alaso!

Laget

De siste årene har det vært umulig for landslaget å spille hjemmekampene sine i Haiti. De kriminelle gjengene som har kontroll over 80% av hovedstaden, har også har tatt kontroll over nasjonalstadionet i Port-au-Prince, og alle hjemmekamper ble spilt på Curaçao. Landslagstrener, franske Sébastien Migné, har aldri satt foten i Haiti siden han overtok laget i juni 2024.

Av de 26 spillerne er 10 født i Haiti, mens resten er født i utlandet av haitiske foreldre eller med haitiske røtter: Bare én spiller, midtbanespiller Woodensky Pierre fra klubben Violette Athletic Club, spiller til daglig i Haiti. Alle andre er profesjonelle i Europa eller Nord-Amerika, primært i Frankrike, Belgia, England, Portugal og USA. De to største profilene er Jean-Ricner Bellegarde, Wolverhampton Wanderers og Wilson Isidor, Sunderland.

Reiseforbud og diaspora på tribunen

Trump-administrasjonen innførte reiseforbud mot Haiti for nesten ett år siden, og utvidet det i januar 2026 til å gjelde de fleste visakategorier. Resultatet: haitianere hjemme i landet kan ikke reise til USA for å se sitt landslag i VM. Haiti er ikke alene; Iran, Elfenbenskysten og Senegal er i samme situasjon, men for Haiti oppleves det som en ekstra bitter ironi. De kvalifiserte seg mot alle odds, og så stenger vertslandet dem ute.

Tribunene vil fylles av den haitiske diasporaen i USA, en av verdens største. Det bor anslagsvis 700 000 haitianere i USA, med tette miljøer i Miami, New York, Boston og New Jersey. Kampene spilles i Boston (mot Skottland natt til 14. juni), Philadelphia (mot Brasil natt til 20. juni) og Atlanta (mot Marokko midnatt 24. juni) alle byer med store haitiske befolkninger.

I Haiti har regjeringen satt i gang en massiv distribusjon av audiovisuelt utstyr til alle landets kommuner. Hver kommune mottar en TV, en generator, internettilkobling, et betalt internettabonnement for én måned og en drivstoffkvote, slik at folk kan samles og se kampene live selv der strøm og nett ikke er en selvfølge. I tillegg installeres 16 store skjermer i byer over hele landet: Port-au-Prince, Pétion-Ville, Cap-Haïtien, Les Cayes, Jacmel, Jérémie, Gonaïves, Hinche, Ouanaminthe og Saint-Marc. Kampene sendes gratis på TNH, den statlige TV-kanalen. 

Vi tror og håper at gjengene som har terrorisert befolkningen de siste årene tar en pause og lar folket få oppleve dette i fred! 

For de unge guttene og jentene på fotballbaner, i gatene og på løkka, handler VM om håp, inspirasjon og muligheter. I sommer vil kamerafokus fra hele verden rettes mot Haiti, om enn bare i 90 minutter av gangen. Det er sjansen til å vise hvem haitianerne egentlig er: et folk med pågangsmot, stolthet og en livsgnist som ikke lar seg knekke av noe.

Jeg gleder meg veldig til å se Haiti spille og skal heie fra stua hjemme i Norge. 

Grenadye, alaso!